Ørken

Jeg vil besøke en ørken, betrakte endeløs sand, føle seg aldeles ute av verden. Sett at jeg er godt utstyrt, og jeg klarer å overleve en stund: etterhvert ville hendelser og planer fra mitt opprinnelige liv viskes ut fra bevisstheten min. Verden slik jeg opplever den ville krympe til å inneholde bare ørkenen og meg. Hva jeg hadde til frokost og at et vindkast flyttet på noe av sanden ville utgjøre verdenshistorien. To mus og ei firfirsle ville være de eneste andre. Kanskje jeg ville kalle dem venner, eller fiender, eller guder. Jeg ville gjøre vannet hellig. Om nettene ville jeg drømme om ustanselig regn. Jeg ville ligge og flyte på lange bølger ute på havet. I drømme ville jeg være en hval, en dypets engel, og drikke mange tonn saltvann hver dag.