What's the difference between me and you?

Kall meg hva faen du vil, du må uansett velge hvilken drink du skal ha. Valgfritt, sier du? Betyr det at jeg slipper å velge? Akkurat slik røykfritt betyr at jeg slipper røyk? Tror du har vært for snar når du satt sammen det ordet. Jeg er alltid koblet opp mot internett, jeg er alltid tilgjengelig for din beundring, din fortvilelse og din hverdagslighet. Jeg kan alltid ta del i dine interessante opplevelser, og jeg kan alltid finne mye rart i leksika eller på YouTube. Jeg blir hele tiden beriket med nye detaljer. Det sløver meg ned, underlig nok. Jeg trenger tid borte fra deg, du er ikke så interessant som jeg trodde. Jeg kan alltid drikke meg full, alltid ruse meg på et eller annet. Jeg kan alltid ha det gøy med kjente og ukjente på den sagnomsuste "Byen". Jeg kan danse, gaule, rive ned bord og stoler, kysse forbipasserende. Til og med bruke opp alle pengene mine. Men spriten svir i halsen, kyssene kjøler meg ned. Og jeg vet ikke om det er jeg som er rar eller om det er folk som er enfoldige, men jeg synes ikke det er så gøy å være med de fleste mennesker. Selv om de ser ut til å more seg. Så går jeg på skolen, siden jeg er så seriøs og smart. Jeg leser pensum og løser oppgavene, forklarer ting for de andre, stiller spørsmål. Jeg er veldig god til dette. Men det er like kjedelig! Nei, gi meg en film om noen som vokser opp, eller en bok om noen som det går dårlig med. Eller et dusin sanger om ulike ting som skjer med folk etter at de ble født. Der trives jeg. Der utfordres jeg, der tilfredsstilles jeg, der gripes jeg. Vis meg et stykke om en som går seg vill i et drømmelandskap, hvisk meg et dikt om å bli soldat. Gi meg en historie med litt brodd i. La insektene bite, la jeg-personen dø, la bakken åpne seg under meg, gi meg en grunn til å løpe. Så skal jeg løpe. Jeg er god til å løpe. Men jeg gidder ikke løpe for å ligge med en bevisstløs pudding som liker delfiner og six-pack. Ikke at jeg har noe imot verken delfiner eller six-pack. De er bare ikke sååå spennende. Det er heller ikke adrenalin. Så jeg er lei av å stå på brett og å kaste vannballonger på fremmede. Jeg vil heller kaste hjertet mitt på fremmede. Haha! Det er der fremtiden min ligger, innen hjertekasting. Målet mitt er å kaste hjertet mitt tvers over jordkloden, senere også ut i verdensrommet. Jeg øver hver dag på munnspillet, jeg kler meg urovekkende, jeg skriver byksende setninger. Alt er for å slipe brodden min, så jeg kan åpne folk før jeg kaster hjertet mitt inn i dem. Jeg er desperat, hvis jeg ikke får til dette, vil jeg ikke ha noe som helst til jul. Nå hører jeg på Dr. Dre, og nå drikker jeg Zubrowka, jeg må ut og hilse på vennene mine, de har ankommet den glitrende Byen.