Hun sto der som et fyrtårn og lyste meg ut av ei tåke tettere enn tang
Jeg flakset hit og dit i en storm som ville ha røsket hengslene av verden
jeg visste ikke hvor himmelen lå, om jeg var under eller over vannet,
jeg drev avsted med bølger som ikke trenger noe som helst fra mennesker
men så sto hun der, og jeg lærte igjen å seile mine forliste drømmer
storbylysene bleknet, skyggene ble visket ut, da jeg ble hyllet inn i hennes guddommelige julelys
den gispende, hese trafikken ble byttet ut med sukkende morelltrær og summende bier
og jeg fikk hilse på et liv på andre siden av butikkvinduene.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar