Vi visste ikke hvor vi var
Det var aldri så uvirkelig
Skumringen fosset fram
Og vi sto i mørke til knærne
Frie og unge, banditter
Kastet inn i verden
Kastet inn i en felles hallusinasjon
Brent opp i samfunnets fyrkjeller
Tygd opp av klasserommets rustne maskineri
Filleristet av kjærligheten
Vi dreper våre familier
Og kaster opp på grillmaten din
Tripper i bursdagsselskap
Ser fantomvillmenn i hagen
Frir til døden i en narkotisk snøstorm
Før vi brenner opp alle sparepengene på sykdom og smerte
Og så lusker vi hjem
Vi blir alltid tatt godt imot
Uansett hvor mange ganger vi fåkker opp
Klarer våre kjæreste å holde tårene inne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar