Vannsprederen

Fra uvitenhetens døsige, tyktflytende skydekke nynner kroppene våre sine navnløse bevegelser.

I drømmenes grenseløse omfavnelse dirrer menneskene i forsiktige forsøk på former.

Evige skoger og bunnløse himler,

spontane verdenshistorier,

ubebodde planeter og ennå levende naturfenomener,

snakkende elver, ropende daler,

dette var mennesket først.

Utrettelig sang masserte fjellheimen til en beboelig strand,

og havet krøp inn og nøt sommerkveldene med resten av oss.

Tåken lettet litt etter litt og teltene ble byttet ut med borger,

krattene oppga sine hemmeligheter,

overalt fikk alle sin plass og den glatte sanden ble grov av alle strekene vi tegnet opp.

I starten var det en befrielse endelig å kunne si noe klart.

I starten følte vi oss så mye sterkere.

Ved å skille treet fra bakken,

og hodet fra nakken,

trodde vi vi kunne strekke ut armene våre og slå hull i den tidligere så seige lufta.

Men grensene ble flere og flere,

delelinjene ble større og sprangene en måtte ta for å utforske andre nabolag ble umulige å forestille seg.

Vi trodde vi gjennomhullet lufta,

men det var oss selv vi klippet ut.

Håret faller av, vannet renner,

hver finger for seg selv,

og ingenting passer sammen.

Fargene har for mange navn og dyrene for små bur,

bøkene handler oftere og oftere bare om hverandre,

og tiden ble kjøpt opp og makulert.

I vår krystallklare ensomhet og med vår finhakkede kunnskap

kan vi ikke lenger drømme kan vi ikke lenger stønne helhjertet kan vi ikke lenger danse med øynene lukket,

og livet er bare ei mappe i en skuff på et kontor.

Å! som jeg lengter hjem

til overnattingsbesøk hvor ingenting er forventet,

til gåturer som går på egne bein,

til hus som ingen vet hvem eier, men som alltid minst én av oss vet hvordan en kommer seg inn i,

til bøker vi ikke vet noe om og byer vi aldri har hørt om,

til sommernetter som aldri slutter før det igjen er en deilig sløvende varm sommerdag,

og ingen går hjem for ingen har et hjem mer forståelsesfullt enn her.

Vannsprederen før vi forsto hva en vannspreder var,

lukten av nyslått gress før vi trengte å skrive om den.