Jeg pusset tennene og følte for å sette meg ned, så jeg gikk og hentet en stol fra stua og satt den utenfor badet. Men det var ikke det samme som å sitte på en av de røde krakkene dine. Jeg savner å pusse tennene med deg. Jeg savner å kle på meg sammen med deg, på vei ut døra. Jeg savner å bli holdt rundt mens jeg lager mat. Men.. jeg har ikke tid til dette! Jeg har ikke tid til å skrive dikt om hvor mye jeg savner deg... Kanskje du kunne late som du er kjæresten min igjen? Bare de to siste ukene før eksamen, så jeg kunne konsentrere meg? Sende nattamelding. Eller skrive hvis noe skjer, som hvis du har noe godt å spise eller slår tåsa di. Skrive at du savner meg.