Gå inn i hjertet ditt. Se fargede lys henge fra taket, som blomster på lianer. Se pariserhjulet med skyer som vogner. Små griser som løper rundt med rare hatter på hodet. Og i midten av karnevalet, den søteste og mest levende jenta du har sett. Speiler bevegelsene dine, legger hodet på skakke og holder fram en bukett sukkerspinn. Dere tar hverandre i hånda, dere holder hverandre fast. Hun leier deg inn i vokshuset hvor vennene deres bor. Hils på enøyde kaptein Frida, og kjekke baker Gorm. Henriette vinker deg hen for å vise deg en tegneserie hun holder på med, mens sykepleier Vetle står og forteller vitser. Når natten kommer klapper du den siste grisen adjø, og går tilbake til sengen din for å våkne.
Slik går dagene og nettene rundt og rundt, når sola går ned et sted så går den opp på det andre stedet. Og du beveger deg fram og tilbake, du vil få med deg alt. Men en dag du går inn i hjertet ditt, har noe forandret seg. Du hadde lagt deg for å sove, fordi det var natt. Da skulle det vært dag her, men her er det like mørkt som i det rommet du sover. Lysene på lianene blinker og noen har gått helt ut. Du ser opp mot pariserhjulet som har kollapset og vognene falt av og ligger som en tåke over hele parken. Grisene ser du ikke noe sted. Men du finner hattene deres stablet i en haug. Du går inn i vokshuset for å spørre enøyde kaptein Frida hva som har skjedd. Synet som møter deg tar fra deg pusten. Ansiktet hennes har smeltet. Bare hullet etter øyet hun mistet er igjen. Du ser rundt, og finner alle de andre, også smeltet. Du løper ut derfra. Så snubler du i et råttent kandisert eple, og lander rett i fanget på ei jente. Du kjenner igjen kjolen. Du sier "B-Bia! Vennene våre har smeltet! Hva skal vi gjøre?!" Hun sier ingenting. Du griper etter håret hennes. Det kjennes stritt og tynt ut. Du holder kinnene hennes og snur fjeset hennes mot deg. Hun er ei dukke! Hun holder noe som ser ut som sukkerspinn. Du smaker på det. Det er spindelvev!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar