Kvinnen

Ørene dine er ikke like runde som småsteinene som ruller rundt i elva
Huden din er langt fra så glatt som de rosa bladene på blomsten i jakka mi
Leppene dine er som sandpapir sammenliknet med vannet jeg drikker fra springen
Håret ditt er som en gammel tannbørste ved siden av det flommende kornet på åkeren
Beina dine er korte og skeive, ikke som de nydelige lyktestolper en alltid kan stole på
Hendene dine er som gravemaskiner sammenliknet med bienes delikate fingre
Øynene dine er sorte hull mot stjernenes skamløse glitring
Jeg kan ikke elske deg, sier du
Men jeg har hele skaperverket for mine føtter, så hvorfor skal jeg engang gidde å skrive dette til deg!