Bernt

Bernt var ingen kvinnes skomaker. Han var en pølsespisende, fryktinngytende, akademisk danseløve. Han danset seg gjennom pensum med sine egne føtter. Han laget ikke skoene sine selv, hvorfor skulle han det? Det er ingen som krever av forfatteren å lage papiret i bøkene sine, eller av billedhuggeren å gro steinene sine hjemme. Han var danser, og det var danse han ville og måtte gjøre. Han kunne ta seg en liten pause for en pølse i lompe, men så var det rett på'n igjen. Han danset i mange, mange timer, hver eneste dag. Det var noe av det som gjorde ham så nifs. Han var så umenneskelig flittig.