Skisse av en syklistprins

Han red en lilla sykkel gjennom et øde landskap av folk som ikke hadde noe å gjøre. Han flakket ut og inn av syne som en fisk i tangen. Svisj - svisj - velvære og nytelse bølget utover fra de dreiende hjulene hans. For de som kunne oppfatte sånt, mener jeg. De fleste la ikke engang merke til at han var der.

Å sykle var hans orgasmisk-transcendentale urdrøm, og sykle var det han gjorde akkurat da. Han skrenset, sjanglet, akselererte og lettet. Rundt og rundt som planetene gikk hjulene. Kosmisk stønning og sukking hørtes i gangene. En fyr sa, Eh, du kan ikke sykle her inne. Han svarte ved å forsvinne et øyeblikk før han brukte en greie som rampe og svevde over hodet på fyren mens han gliste frekt.

Twin Towers kollapset idet han landet.
Eller noen jenter forelsket seg.
Han landet, og det ble stille i kjøpesenteret.