Når hjulet dreier

Jeg sitter i lenestolen og lytter til en storm
menneskene blåser vekk med all deres kakling
flammene i peisen fortærer en planet
jeg sitter og nipper til en ny verden



Jeg sender bud på et troll av en frisør
hun kryssforhører hår og beskytter meg
hun klipper av det som faller av
jeg greier meg ikke selv

Rasende buser trompetisten inn
han hyler og rister meg sanseløs
jeg hoster et forkvaklet "se det,
det er en som kan sette tonen"

Det er så mange saker liggende på hylla
flere enn en til hver
flere enn tusen til deg og meg
flere enn alle trådene i alle bukser i verden

Jeg begynner å lure på om jeg er hjemme
møblene her ser kjente ut
tigrene på veggene snakker til meg
sier jeg er blitt gammel

Jeg skjermer meg for måkebilen
med et foto av meg selv
det spiller ingen rolle
jeg snør ned likevel

Jeg ser en hund spasere over broa
jeg prøver å følge etter
og gni vannet av brillene
men jeg setter meg fast i noe avskyelig slagg

Jeg får ikke til å høre det jeg pleide å si
gamle, fleskete setninger med alt for mye saus
nok til å drukne en liten familie
nok til å oversvømme tankene mine



Bakken kjennes varm og jeg er ikke fin på det
jeg legger meg ned i mørket
lar sommerfuglene dekke kroppen min
og drar avsted