Stativliv

Deg har få forsøkt å imponere,
de ville heller repetere,
sånne kjedelige fraser
som "likeverdige raser" og "ingen militære baser".
Side opp og side ned,
tankens kropp tapetseres med,
ord fra rommet langt ute, der hvor ord brukes som pute,
mellom hodet og sjela.
Sjela er mot hodet som erta er mot prinsessa,
iallfall når hodet er indoktrinert, kupert, stupert, berøvet enhver vesentlig kontroll over rock 'n' roll.
Plagsomt er det, når langsomt det
reageres på hjertets protest mot familiens løpe- og kjøpefest.
Dunk dunk, det dirrer i dine dumme drømmer om ”demokrati”, ”deflasjon” og ”drikke”!!
Kanskje du vil noe annet enn dette kallet – et stativliv, bundet i en sjelesele?
Du dysses ned av eklektiske, elektriske budskap om kjøp og salg av dritt
som resolutt reklameres at det absolutt rekommanderes at skaffes – av du.
Det er nemlig ikke mulig å klare seg med utkommet av ens egen fu.
Tankene tenkes tradisjonelle og troverdige, mens følelsene forstås som frivole, fandenivolske, fantenes fusk og frilynt rusk.
Slik styrer setningene sjelas skjebne ved å virre virilt rundt våre hoder
slik karbondioksid visker vekk vår klode.
For hode og sjel var venner ved verdens vår, men morske menn var ved makta!
De drepte den deilige diskurs mellom følelse og fornuft, og de svara som sluttes nå er ingenting og tankespinn, men man trekker i det minste magen inn.